Framtidsmuligheter innen bioøkonomi

Bioøkonomi: Samarbeid, kunnskap, industriutvikling, bærekraft og internasjonal orientering var stikkordene for bioøkonomiens framtid i Trøndelag.

Økt forståelse for mulighetene innen bioøkonomi og nye ideer for hva man kan og bør gjøre framover var målet for seminaret Krafttak for en blå-grønn fremtid i Trøndelag. Arrangement var en del av Forskningsdagen og samlet drøyt 100 deltagere.

Bioøkonomi

Bioøkonomi ble definert som all bruk av fornybare biologiske produkter. Det innebærer økt og bærekraftig  bruk av eksisterende bioressurser – og gjerne å bruke ressursene flere ganger, artikulert som sirkulær økonomi.

Grip handlingsrommet

– EU har veldig store satsinger på forskning og innovasjon innenfor området bioøkonomi, sa Heidi Fossland, leder for Trøndelags Europakontor. Hun slo om seg med enorme store tall både når det gjaldt bioressurser som ikke utnyttes og utviklingsmidler som  på ulike måter står til rådighet gjennom EU-systemet

– Grip handlingsrommet. Vi hjelper til å  med navigeringen i Eu-systemet, sa Fossland.

Den nye oljen

Oskar Aalde fra Innovasjon Norge pekte på at bioøkonomi er den nye oljen. Det vil si at bioøkonomi blir en viktig økonomisk grunnpilar for Norge framover. Sammen med teknologi, som gir nye industrielle muligheter, står vi foran en økonomisk  «game changer», som han kalte det.

Bærekraft

– Bærekraft og samarbeid vil får økt tyngde framover, sa fylkesdirektør for plan og næring i Trøndelag, Kirsten Ingjerd Værdal. Dette vil ytterlige blir forsterket ved økt bærekraftfokus fra forbrukerne.

For øvrig ble  bærekraftperspektivet til de grader understreket ved at alle innledere hadde minst en referanse FNs bærekraftmål

Tverrfaglighet er et stikkord, sa prorektor for forskning ved Nord universitet. Som understreket av bioøkonomi har relevans for mange fagområder ved universitetet.

Gode eksempler

I tillegg ble det vist eksempler på bioøkonomi forskning fra Ulf Johansen, seniorforsker i SINTEF; Knut Snorre Sandnes, Ecopro/Ecogas i Verdal; Berta Matas Güell, seniorforsker, SINTEFs Brusselkontor; Jan Ole Similä, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Nord Universitet og Per Stålnacke, Forskningsdirektør i NIBIO.

Kommenter gjerne, men vis saklighet: