– Kulturmiljøfredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne utvikles som en levende by med handel og annen næringsvirksomhet, sier sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en pressemelding. Men det blir selvsagt restriksjoner på hva som kan gjøres av endringer.
Området som fredes utgjør 175 dekar. Totalt er 157 eiendommer helt eller delvis omfattet av kulturmiljøfredningen.
– Med fredningen tar vi vare på et trehusmiljø av nasjonal verdi. Det er et eksempel på urbane trehusmiljø slik de fremsto ved inngangen til 1900-tallet, og det er godt bevart. Fredningen kan også få stor betydning for Levanger, med økt aktivitet og turisme, sier Elvestuen.
Mye kan gjøres
Levanger kommune tar fredningen på alvor, og bruke to millioner kroner på å blåse nytt liv i sentrum gjennom prosjektet «Næring i Trehusbyen Levanger». Én millioner kroner er fra egen lomme, mens den andre millionen er regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen.
– Det er i første rekke fasadene som er fredet, sier næringssjef Håkon Okkenhaug, Levanger kommune. Man står mye friere når det gjelder å gjøre endringer innvendig i byggene.
Samarbeid
– Dagens bygårder har typisk 200 til 250 kvadratmeter næringsareal. Det er relativt lite i forhold til hva mange moderne virksomheter trenger og krever, sier Okkenhaug. Men tenker man i lag og leier ut areal sammen med naboen byr det på helt andre muligheter. Det å få til den slags diskusjoner, og se mulighetene i slike løsninger, er viktig.
Nye bybutikker
Handelsnæringene er i endring, og det er viktig å finne de riktige forretningskonseptene som egner seg inne i en by. De store enhetene har økt mest de siste årene. Slike butikker trenger mye real og logistikkmuligheter som ikke nødvendigvis er egnet i sentrum av en småby. Man må utvikle andre typer næringsliv i byene.
– Vi ser at kjøpmennene må være mer på, sier Okkenhaug. Kanskje kan det å finne lure løsninger som kombinerer butikkutsalg og netthandel være noe det er interessant å utvikle videre.
Aktivitet skaper aktivitet
Noe av utfordringene er å få huseierne til å gå mer i takt og samarbeide. Man har ulike historier for å være bygård eiere og derfor også ulike interesser. Husene er i stor grad en kombinasjon av boliger i andre etasje og forretningsareal i første etasje.
– Det er viktig at færrest mulig næringslokaler blir stående tomme, sier Okkenhaug. Aktivitet skaper aktivitet. De blir viktig å fylle gateplanet med de riktige butikkene. Da må man kanskje tenke nytt også når det gjelder prissetting og utleiepriser – i alle fall for en periode.
Må skjønne og ville
Nøkkelen ligger i at bygårdseierne skjønner disse sammenhengen og vil byutvikling. Det å eie en bygård er mer enn bare å eie, man må også ville byutvikling. Oppsiden er at får man til dette blir det både artig og lønnsom å være bygårdeier i Levanger.