– Isolert sett er ikke det å automatisere melkefjøs med under 30 årskyr lønnsomt, sier Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling. Nye tilskuddordninger gjør at det er økende oppmerksomhet rundt mekanisering og automatisering også hos mellomstore melkegårdsbruk.
Innovasjon Norge har det siste året har prioritert støtte til investeringer av driftsapparatet hos mellomstore gårdsbruk med mellom 15 og 30 årskyr. Med effektene er relativ små målt i produksjonsomfang, viser en studie gjort av Trøndelag Forskning og Utvikling. Noe av grunnen kan være at ordningen har vært virksom i relativt kort tid.
– Men det er vekst i antall mellomstore gårdsbruk som har fått investeringstilskudd i 2018, sier prosjektleder Roald Sand, Trøndelag Forsking og Utvikling. Dette kan relateres til den nye tilskuddsordningen og et oppdemmet investeringsbehov.
Agritech
Mekaniserende og automatiserende teknologi er vanlig i større melkebruk, men det blir stadig mer teknologi i de hos de mellomstore brukene også.
Aktuelle teknologier for innendørs mekanisering og automatisering i løsdriftfjøs med 15–30 årskyr er:
- Innen melking kan melkeroboten gi fleksibel arbeidstid og noe økt melkeproduksjon, men er likevel ikke lønnsom ved færre enn 30 årskyr. Mye rimeligere alternativer er brukte melkestaller og eventuelle rørmelkanlegg når man kommer ned mot 15 årskyr. For de fleste driftsomfang kan slike systemer automatiseres for alt unntatt selve påsettingen.
- Innen fôringssystemer kan man med enkle løsninger lette arbeidet eller få bedre fôrutnyttelse og økt melkeproduksjon. Kraftfôrautomat kan her være lønnsomt om man ikke har det i melkeroboten. Automatiseringsløsninger for grovfôrutdeling kan være lønnsomt ved 30 årskyr, men prioriteres sjelden på mellomstore melkebruk.
- Innen utgjødsling avhenger teknologivalgene både av bygningsløsninger og driftsomfang. Lønnsomheten av skraperobot er marginal selv ved 30 årskyr, slik at gjødseltrekk og bygningsmessige løsninger som spaltegulv, flyterenner og kanalomrøring blir mer aktuelt i mellomstore bruk.
- Innen digitale styringssystem er sensorer som måler brunst de mest vanlige, utover målinger/styring i melkeroboter, melkesystem og kraftfôrautomater.
- Les også … AgriTech forskning for millioner euro
Slik tas teknologibeslutningene
- Teknologiløft gjøres svært ofte i samband med bygningsmessige investeringer som låser melkebruket til å fortsette med melkeproduksjon i lang tid framover
- Tilbudet av teknologi ser i liten grad ut til å påvirkes av økt etterspørsel fra mellomstore bruk. Standardløsninger for større bruk er i stor grad det som dominerer, selv om mange bønder etterspør løsninger bedre tilpasset et lavere driftsomfang.
- Investeringstilskuddet bidrar til å realisere investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført i norsk landbruk. Slik er det også for melkebrukene.
- Innholdet i investeringer og planer kan potensielt påvirkes av at bruk med 15-30 kyr prioriteres. Med lang planleggingstid for de aller fleste melkebruk, ser det derfor ikke ut til at prioriteringen har gitt noen store endringer i planlagt produksjon ved brukene som har fått tilskudd.
- Bruksstrukturen i næringa vil over tid påvirkes av en prioritering av mellomstore bruk fordi det føre til endringer i hvem som investerer i nytt driftsapparat og hvem som ikke gjør det. Flere mellomstore bruk satser videre, flere mindre bruk innser de må gi seg og det kan bli redusert mulighet for flere større bruk.
- Det er relativt små forskjeller i teknologibruk/-planer mellom regioner, ulike kjønn og ulike aldersgrupper
Forskningsrapporten er basert på en gjennomgang av tidligere forskning og spørreundersøkelse til nesten 7000 medlemmer i Tine, hvorav nesten halvparten svarte.