– Vi snakker om vanlig forretningsdrift, men med sosiale målsettinger som for eksempel arbeidsinkludering, lokalsstedsutvikling, demensomsorg og hindre utenforskap, sier Bjørn Bratt, Leiv Eiriksson rådgiving og analyse, som har vært rådgiver i et svensk-norsk prosjekt om regional utvikling og samfunnsentreprenørskap i tre år
- Se filmen: Hva er samfunnsentreprenørskap? (8 minutter)
– Utviklingsstøtte er påkrevende også for samfunnsentreprenører, sier Bratt. Men kanskje bør «rugekassen» være litt annerledes for sosiale økonomiske virksomheter.
Ny ressurslogikk
Sosial økonomisk virksomhet – eller sosialt entreprenørskap eller samfunnsentreprenørskap, synonymene er mange – er i og for seg ikke noe nytt. Samtidig har fenomenet fått økt oppmerksomhet i den senere tid. Delvis som en følge av nye sosiale behov, ny ressurslogikk i samfunnet og en profesjonalisering av frivilligheten.
Framtidas kommuner og offentlige virksomheter er er opptatt nye måter å samhandel med omverden på enten det er frivillighet, sosiale entreprenører eller privat næringsliv.
Flere bunnlinjer
– Vi har vært med helt fra starten av ReSeNS-prosjektet i 2016, og har bistått med rådgiving for de bortimot 50 bedriftsprosjektene som har vært med, sier Bratt. Selv om mye er likt, har vi skjønt mye mer om dette med å ha «flere bunnlinjer», i betydningen at det skjer verdiskaping på flere nivå.
Økonomi nødvendig
– For de som har utelukkende samfunnsgagnlige målsettinger, må vi minne på at alle bedrifter har en «økonomi» uansett hvor ideelle og samfunnsgagnlige de er, sier Bratt. For virksomheter som har forstått og akseptert de økonomiske realiteter er utfordringene å finne bærekraftige forretningsmodeller, ofte for virksomhet som ikke har noe «marked» i tradisjonelle forstand.
Andre ganger er økonomisk virksomhet et middel til den sosiale aktiviteten. For eksempel kan rehabilitering, inkludering og hindre marginalisering skje gjennom å drive butikk eller delta i arbeidslivet.
Bærekraftige muligheter
– Flere bunnlinjer gjør det egentlig vanskeligere å utvikle gode forretningsmodeller, sier Bratt. For det dreier seg om forretningsmodeller dette også. Å få til bærekraftige virksomheter blir enda mer krevede nå de ikke-økonomiske aspektene er drivkreftene, men at man samtidig trenger penger – finansiering − for å betale regningene.
– I alle tilfellene er forretningsmodellen nøkkelen, sier Bratt. Den største forskjellen på samfunnsentreprenørskap og kommersielt entreprenørskap er at overskudd for eier (utbytte) ikke er hovedmålet. Men økonomisk bærekraft er en forutsetning for å realisere de sosiale målene. Derfor er tradisjonell forretningsutvikling en viktig komponent oppi dette.
- Les også: Maurtuva: Håpets pensjonat
Nye verktøy
Prosjekt har vært en smeltedigel med deltagere både fra sosiale entreprenører, kommuner, rådgivningsmiljø og forskere.
Det viktigst oss har vært det å bli kjent med og utvikle ideer og tanker sammen med de andre rådgiverne i prosjektet både i Norge og Sverige, sier Bratt. Vi har også utviklet nye verktøy og metoder i samarbeid med våre kolleger på svensk side. Disse er nyttig i det daglige arbeidet med prosjektene – og er noe vi tar i bruk på andre arenaer også.