9. desember 2018 20:10

Utvikling til glede og besvær

Av Morten Stene, NN-24/Nord universitet

Utviklingens gangart er to skritt fram og ett tilbake. Når noe nytt utvikles, blir gamle metoder og kompetanser avleggs og uaktuell. Økonomisk teori har begreper som kreativ destruksjon og teknologisk disrupsjon (fortregningsteknologi) på fenomenet.

Et eksempel fra min egen andedam er at når høgskolene blir universiteter blir fokuset internasjonal teoretisk forskning og gradsutdanninger, og ikke anvendte analyser og etter- og videreutdanning. Sånn er det bare.

Framtidsoptimisme er viktig, enten den er basert på teknologi, kunnskap, globalisering, bærekraft, natur, kjærlighet – eller noe annet. Men den må ikke gjøre oss blinde. Utfordringen er; ikke å helle barnet ut med badevannet. Hva slags kompetanser er det vi trenger å ta med oss videre? Ja for det dreier seg mye om kompetanse: evne, vilje og kunnskap til å gjøre.

Digitalisering er et viktig tema for tida. Repeterende arbeidsoperasjoner har lenge vært mulig å automatisere, og maskin gjør mindre feil og har større kapasitet enn oss mennesker på dette området. Og utviklingen fortsetter. Det nye i dagens utvikling er at kognitive regelstyrte oppgaver og stadig flere tilsynelatende avanserte oppgaver vil være mulige å automatisere i nær framtid. Eksempler spenner fra bilkjøring og enkel saksbehandling til arbeidsoppgaver innen medisinsk diagnostisering, regnskapsføring, juridiske tjenester, finans og journalistikk.

Det kvalitativt nye i dagens utvikling er maskinlæring. Det vil si at maskinene kan «lære» på egen hånd, uten detaljert programmering, og kommer stadig nærmere det vi oppfatter som kunstig intelligens. Utbredelsen av denne «kontor-automatisering» i form av datamaskiner og -programmer som automatiserer administrasjon, kommunikasjon eller analyse er kanskje det som er mest nærstående nå.

Hva er det salgs regnskapskompetanse som er verneverdig når digitaliseringen og robotisering tar over økonomistyringen. Og hvordan påvirker det fagutviklingen. Eller hva er bankkompetanse når robotene gjør regnskapsanalysen og kredittsjekken både raskere og bedre enn deg og meg.  Svare har noe med de ikke-regelstyrte beslutningene å gjøre. Det er også viktig å skille mellom arbeidsoppgaver og hele yrker. For det meste dreier det seg om enkeltoppgaver som vil forsvinne, mens yrkene vil overleve, men endres. Sannsynligvis vil det dukke opp nye yrker også.

Konsekvensene av digitaliseringen avhenger av hvordan utviklingen møtes. Utfordringene handler om å forstå hva som er relevante kompetanser og dermed også skapes omstillingsevnen.

Kanskje det viktigste for omstillingsevnen framover er å forstå det man holder på med, ikke bare lære å gjøre. Spesielt utfordrende blir dette når kompetanse og ferdigheter utveksles på tvers av fagområder og yrker. Vi opplever bransje-, yrkes- og fagglidninger og -blandinger. Da blir omstillingene ekstra vanskelig. Dette forutsetter dybdelæring.

All kompetanse det ikke er bruk for forsvinner. Derfor gjelder det å forstå hva som er nyttig kompetansen, og hva slags verdi den har i nye omgivelser. Typografikompetansen for eksempel ble sjaltet ut da trykksakproduksjon ble digitalisert. Med kanskje trenger vi mer enn noen gang typografikompetanse nå når “trykksakene” har blitt skjermsaker i lommeformat, om enn i en litt endret tapning. Selv om typografifaget ble oppfunnet med boktrykkerkunsten, trenger vi fortsatt visuell formgivning (mediegrafikere) av digitalt innhold.

Hva er verneverdige kompetanser, og hvilke kompetanser må vi utvikler, når utviklingen strømmer inn over oss?

Kommenter gjerne, men vis saklighet: