Bøndene krever 1,45 milliarder i jordbruksoppgjøret

Nyheter: – Det er et ambisiøst krav, men vi forventer at regjeringa holder seg til de føringene som Stortinget har lagt, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes fra Steinkjer.

Som leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder, overleverte han i går næringas samla krav til årets jordbruksoppgjør til staten. Kravet ble overlevert kun få timer etter at Stortinget vedtok ei ny jordbruksmelding som setter retninga for en ny landbrukspolitikk. Jordbrukets krav gir et betydelig løft til mangfoldet av bruk over hele landet.

– Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

(Saken fortsetter under annonsen)

Økonomiske muskler

Han legger til at de viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den.

– Nå må vi gi dem økonomiske muskler til å satse videre. Vi leverer et krav som er ambisiøst på dette området, sier Bartnes.

Han mener at om landbruket skal føres framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa.

– Jorda er grunnlaget i all matproduksjon, og vi ser allerede ei utvikling der betydelige arealer går ut av drift i store områder som på Vestlandet og i Nord-Norge. Denne utviklinga må snus, sier Lars Petter Bartnes.

Ramma for kravet i årets oppgjør er 1450 millioner kroner. Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner og budsjettoverføringer 1150 millioner kroner. Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.

Følg Steinkjer24 på Facebook og Instagram

Kommenter gjerne, men vis saklighet: