Med en betydelig låneramme og flere tilskuddsordninger, åpner det seg mange muligheter for å gjøre bygningsmassen mer energieffektiv og fremtidsrettet.
– Det er en klar forventning om at vi skal bruke energien vår mer effektivt, og energieffektivisering er en viktig prioritering for å nå klimamålene, sier Thomas Sakshaug, seniorrådgiver i Husbanken. Han peker på at den billigste og mest miljøvennlige kraften er den som ikke blir brukt.
Målrettede tilskudd for lavere energiforbruk
En sentral ordning er Tilskudd til energitiltak i kommunale boliger.
– Målet med dette tilskuddet er å redusere energibehovet i kommunale utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Dette vil gi lavere energiutgifter for leietakerne og et bedre bygg å bo i, forklarer Sakshaug.
For 2025 er det satt av en ramme på 450 millioner kroner totalt til denne ordningen. Minst to tredjedeler skal gå til kommunalt eide utleieboliger, mens inntil en tredjedel kan benyttes til tiltak i omsorgsboliger og sykehjem. Kommuner og kommunale foretak kan søke, forutsatt at de selv eier bygget der tiltaket blir gjort.
– Det er et bredt spekter av tiltak som kan få støtte, forteller Sakshaug. – Dette inkluderer etterisolering av yttervegger og tak, utskifting eller utbedring av vinduer, ulike typer varmepumper, solceller og biokjel.
Tilskuddet beregnes ut fra normerte kostnader, men utbetalingen vil maksimalt utgjøre 50% av dokumenterte kostnader når tiltaket er gjennomført. Hvert prosjekt kan motta inntil fem millioner kroner, men det er mulig å søke om støtte til flere prosjekter.
– Det er rift om pengene, så vi oppfordrer kommunene til å være tidlig ute med å søke gjennom vår e-søknadstjeneste. Søknadene behandles fortløpende.
Sakshaug legger til at det også er viktig å kjenne til andre relevante støtteordninger:
– For kommunene er det også verdt å merke seg at det betydelige investeringstilskuddet til omsorgsboliger, sykehjemsplasser og dagaktivitetssentre ikke bare er forbeholdt nybygg. Dette tilskuddet kan absolutt benyttes til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. En slik rehabilitering vil ofte, og bør, inkludere tiltak for energieffektivisering. Det er viktig å huske at det kun er kommuner som kan søke om dette investeringstilskuddet, men potensialet for å forbedre og modernisere viktige omsorgsbygg er stort.
Gunstige lån for oppgradering – også ved salg
For borettslag, sameier, privatpersoner og utleiere tilbyr Husbanken også «Lån til oppgradering».
– Dette er en attraktiv ordning for de som planlegger større utbedringer, påpeker Sakshaug. Lånet kan dekke inntil 100% av kostnadene, så lenge gjeldsgraden på boligen etter tiltak ikke overstiger 90%. Renten er også gunstig, typisk 0,75% under de beste markedsrentene, med en nedbetalingstid på inntil 30 år.
Sakshaug trekker frem spesifikke tiltak som Husbanken ser positivt på i lånesammenheng:
– Vi ønsker å fremme universell utforming. Det kan være etterinstallering av heis, etablering av tilgjengelige og synlige inngangspartier, og tiltak som samler alle nødvendige boligfunksjoner på inngangsplanet. Utbedring av baderom for økt tilgjengelighet, som terskelfrie og brede dører, romslig dusjplass og forsterkning i vegger, er også prioriterte tiltak.
Husbankens låneordninger kan også spille en nøkkelrolle ved salg av boliger.
– Det er ikke bare nybygg som er i fokus. Dersom man rehabiliterer, oppgraderer og energieffektiviserer en eldre bolig til dagens miljø- og livsløpsstandarder, kan kjøperen overta et gunstig lån fra Husbanken. Dette gjelder for eksempel ved «Lån til miljøvennlige boliger» og «Lån til livsløpsboliger for salg». Det er en vinn-vinn-situasjon; selger får realisert verdien av oppgraderingen, og kjøper får en moderne, energieffektiv bolig med fordelaktig finansiering.
En helhetlig tilnærming og uforløst potensial
Husbankens virkemidler strekker seg over flere departementers ansvarsområder, inkludert Kommunal- og distriktsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Energidepartementet. Dette understreker den helhetlige tilnærmingen til bolig- og bygningspolitikk. For 2025 har Husbanken en samlet låneramme på 32 milliarder kroner. I tillegg kommer betydelige summer i ulike tilskuddsposter, som investeringstilskudd på 3 250 millioner og tilskudd til energitiltak i kommunale bygg på 450 millioner.
Sakshaug understreker det store, uforløste potensialet som ligger i mange eldre bygg.
– Vi ser mange steder, spesielt kanskje i distriktene, at det finnes bygninger som i dag ikke er i bruk, eller som brukes lite hensiktsmessig på grunn av dårlig stand eller endrede behov. Dette kan være alt fra tidligere utleieboliger og skoler til eldre sykehjemsbygg. Med riktig tilnærming og finansieringsløsninger fra Husbanken, kan disse bygningene transformeres fra å være et kostnadssluk til å bli verdifulle ressurser i lokalsamfunnet, enten som moderne boliger eller til nye formål. Dette er en bærekraftig måte å tenke gjenbruk og utvikling på.
– Vi i Husbanken er her for å være en faglig støttespiller og en digital pådriver, slik at alle kan bo godt og trygt, avslutter Thomas Sakshaug. Han oppfordrer interesserte til å besøke Husbankens nettsider for oppdatert informasjon og veiledning om de ulike ordningene.
